Klikk på logoen over for å gå til kampanjesiden (engelsk tekst). Nederst på denne siden finnes også VIPPS og bank detaljer som alternative bidragsmåter.

Denne kampanjen er opprettet med den hensikt å hjelpe min familie og meg, rammet av en tragedie som endevendte våre liv. I over tre år har jeg bodd ufrivillig, atskilt fra min kone og mine to barn, på et sykehjem alene og redd med den forferdelige sykdommen ALS (Lou Gehrig’s).KIF_1282

Jeg er så glad i mine døtre at jeg må unngå å tenke på dem, fordi da ville jeg ha grått hele tiden. Med vårt budsjett har vi ikke råd til å anskaffe et større hus slik at jeg kan flytte hjem. All støtte fra denne kampanjen vil gå til å finansiere et flytte-prosjekt, forhåpentligvis i løpet av sommeren. Med en større bolig vil:

  • Mine to barn, ti og syv år gamle, få sin pappa hjem igjen.
  • Min kone få kjærlighet og selskap fra sin mann.
  • Jeg slippe å være alene og redd på et sykehjem som behandler meg hjerteløst.
  • Jeg få betydelig redusert risiko for komplikasjoner. Sykehjemmet har stor smittefare.
  • Jeg få assistanse og pleie av godhjertede personer som bryr seg.
  • Jeg få et verdig liv, betydelig mindre stress, bli enda sterkere og vil antagelig leve lenge nok til å oppleve mine døtres bryllup.

Jeg har overlevd ALS i åtte år under svært krevende omstendigheter, men sykehjemmet tapper meg for energi. Vi må anskaffe en bolig i løpet av denne sommeren. Enda en norsk vinter på sykehjemmet vil bli for tøft for meg, både fysisk og psykisk.

Vår Historie

For tretten år siden møtte jeg min store kjærlighet på et sports-seminar i Japan. Jeg ble så dypt forelsket at jeg sa opp jobben min og solgte min bil og leilighet. Så reiste jeg fra Norge med en enveisbillett til Tokyo. Vi giftes oss og fikk to døtre. Det var den lykkeligste tiden i mitt liv.

Etter bare fire år ble jeg diagnostisert med den grusomme og ødeleggende sykdommen ALS. Årsaken er ukjent. Den er kronisk, progressiv, dødelig og det finnes ingen kjent kur. Jeg var bare 39 år gammel og hadde vært frisk gjennom hele mitt liv. Jeg visste ingenting om denne sykdommen. Legene anbefalte meg å reise hjem til Norge fordi det ville bli for vanskelig for en utlending med ALS i Japan. I dyp sorg forlot vi alt vi hadde bygget og etablert i løpet av seks år, og flyttet til Norge.

Vi måtte starte helt på nytt igjen. Bolig, møbler, barnehageplass, få uføretrygd osv. Jeg var svært deprimert og min kone opplevde stor sorg og mye stress. Med en fireåring å oppdra og en baby å fostre, i et fremmed land, uten sine foreldre, samt meg med en dødelig sykdom, var svært tungt for min kone. Det var starten på en lang kamp som fortsatt pågår. I skrivende stund har den vart i åtte år.
Vår lykkelige familie liv ble brått frarøvet oss.

Nora Birtday
Bursdags-klem fra min syv år gamle datter

Nå er vi helt utslitte. De siste tre årene har jeg brukt respirator og bodd alene på et sykehjem. Huset vårt er ikke stort nok til at jeg kan flytte hjem igjen. Vi trenger et ekstra rom for mine pleiere og et stort rom for meg med alt medisinsk utstyr. Jeg jobbet som datasikkerhets-ekspert og programmerer, og var godt betalt, men gjennom åtte år med ALS har jeg tapt betydelig inntekt. I tillegg måtte min kone være hjemmeværende med barna en god stund, da hun som japansk har det nå svært vanskelig med å få en godt betalt jobb, selv med universitetsutdanning.

Man skulle tro at i rikt land som Norge, med en velferd i verdensklasse, burde en ung familie, rammet av en tragedie som ruinerte deres liv, få hjelp. Jeg er flau over å måtte be om støtte via denne kampanjen når jeg bor i Norge. Det er så mange fattige land rundt i verden med millioner av ulykkelige mennesker som trenger hjelp. Men faktisk er jeg også fattig og ulykkelig. ALS-pasienter i Norge som bor på sykehjem mister viljen til å leve fordi forholdene er skremmende og tar ikke hensyn til deres behov.

Når jeg tenker på min familie blir jeg egoistisk og desperat. Jeg er på en måte heldig som har mulighet til å sette opp en slik kampanje, og jeg griper den muligheten, som et siste håp. Jeg har store smerter og bruker alle mine krefter på å skrive denne teksten, samt innlegg på vår blogg/hjemmeside, i håp om at vi kan vinne sympati og nok støtte fra dere lesere til at vi kan få et lykkelig liv igjen. Jeg har verken funksjon i armer eller ben og må derfor skrive alt, kun med øyne via et kamera koblet til en datamaskin. Jeg er dypt ulykkelig. Jeg må hjem til mine kjære. Jeg valgte å leve med respirator fordi jeg vil være pappa for mine barn, hjelpe dem, gi råd og veiledning fordi de trenger det.

Til slutt, en stor takk for at du tok deg tid til å lese vår kampanje og støtter vår sak. Vi vil gjerne svare på eventuelle spørsmål du måtte ha.

 

Alternative Betalingsmåter

Vi har mottatt flere forespørsler om å oppgi VIPPS og bankdetaljer. Her er de:

VIPPS: +47 414 81 722

Bankbetaling

  • Fra Norge:
    Kontonummer: 9713 25 19483
  • Fra Europa (SEPA-betaling i EUR innenfor EU/EØS):
    SWIFT/BIC: SBAKNOBB, Sbanken, 5020 Bergen, Norway.
    IBAN: NO 71 9713 25 19483
    (Merk den «shared»)
  • Fra andre land:
    SWIFT/BIC: DNBANOKK, DNB, 0021 Oslo, Norway.
    IBAN: NO 71 9713 25 19483

Hjertelig Takk! Vi setter stor pris på din sjenerøsitet!

Klikk på logoen under for å gå til kampanjesiden (engelsk tekst)